India er mange inntrykk. Det er nok derfor det føles som vi har vært her så lenge. Det er så helt totalt annerledes enn alt annet. Bare å bevege seg fra Delhi til Goa var som å bytte kontinent.

Det er for det første mennesker overalt. De står, de går, de sitter, de sover, de venter, de ser på oss, de ser på himmelen. Vi lurer veldig på hva de venter på, eller hvor de skal. For det andre er tiden her nede helt ubegripelig for oss. Skal man ta en taxi for å rekke et fly, må man regne en ekstra time i tillfelle sjåføren bestemmer seg for å skifte ekstradekket sitt. Og selvfølgelig kan han ikke engelsk når du prøver å forklare at vi må snart dra, for vi har et fly å rekke. Det er også alltid kø. Det er biler, lastebiler, fulle busser, rickshawer, tuk-tuker og okser med vogner. Og hvis trafikken endelig skulle bevege seg, kommer politiet for å stoppe en lastebil for å undersøke den. Midt i veien. Men da er det greit å ha en tuk-tuk-sjåfør som vet svaret. Han kjører like gjerne i motsatt kjøreretning, for da må jo alle passe seg for oss. -Is this allowd!? –No no, this is India. Dette virker som å være svaret på det meste. Og det tutes. Alle tuter. I starten er det bare slitsomt og forvirrende, alle de forskjellige tutene. Men det er et slags system. Man tuter på folk som er i veien, man tuter på biler eller andre kjøretøyer som er i veien, man tuter hvis man vil kjøre forbi den forran, og så noen ganger til. Egentlig er det et slags system i hele trafikkbildet, selv om det ikke virker sånn. Man kommer seg frem, det tar bare uhorvelig lang tid, og det virker som man aldri skal rikke seg av flekken. Men på en fasinerende måte så virker systemet.
Den vonde lukten alle snakker om har vi ikke helt opplevd enda. Selvfølgelig, i gatene som blir brukt som offentlig toaletter må man holde seg litt for nesen, men annet enn det går det gankske bra. En mulighet er jo at vi allerede lukter like mye curry og svette som alle andre.
Kuer er det overalt. De bare daffer og og ser litt miserable ut. Men ingen bryr seg om dem, de er jo hellige, så de lever vel ganske greie liv. Hundene og kattene som bor på gaten ser derimot litt verre ut. De gjør ingen mennesker noe vondt, men de lever på gaten og er fulle av lus,lopper og skabb. Men finner de forlatte valper, tar de dem gjerne inn som husdyr, förer dem og passer på, til de er gamle nok til å bli satt ut på gaten. Det disse dyrene lever på, er søppel. Det er søppel virkelig overalt. Det er jo ikke så rart, for det finnes ikke søppelkasser her. Kun på enkelte hotellrom, men jeg er litt mistenksom til hvor det søppelet havner. Det er hauger med søppel bak hus, i veikanten, på stranden, over alt. Men det lukter ikke så ille, heldigvis. De fattige som bor i teltene langs veien bruker mye av søppelet til brensel også, så noe forsvinner jo, på et vis.