kommentarer verdsettes, er veldig koselig aa :) (og bilder er paa vei, men ikke saa lett aa oppdrive raskt internett eller traadlost overalt...)

Hampi var en fantastisk liten by, rundt 12 timer med buss fra Mapsa, Goa. Vi tok en "sleeperbus" som har sengebokser i to etasjer i stede for seter, og var godt fornoyd med resultatet. Eller - man sover nok ikke saa mye, og turen var realtivt grusom ettersom Frida og Kaja's vindu sto paa vidt gap hele veien saa vi hadde storm og fros kraftig natten gjennom, men det var bedre enn a sitte paa seter. Tror vi.

Hampi (en by bygget for aa aere hinduistiske guder da Karnataka ble invadert av muslimer paa 1400-tallet) ligger i et merkelig erodert landskap hvor store, runde sandsteiner ligger strodd rundt - som om gudene har lekt steinkasting i enorm skala. Forste dag fikk vi en rar innskytelse i norsk stil - det var en steinhaug med et lite tempel utenfor byen og vi var nodt til aa komme oss opp paa den. Turen var ikke sarlig planlagt, og med en halv vannflaske og flippflops la vi i vei. Ingrid ble nazi med vannet og erklaerte at vi skulle dele broderlig paa toppen. Ved siste rasteplass kjeftet hun paa Frida for at hun sto altfor naer kanten, for hun glapp vannflasken utfor. Hun sa ikke mer til Frida etter det.

Neste dag leide vi sykler og Kaja, Ingrid og Frida var kjempefornoyde med dagsutflukten vi fikk fra det. Trine er tydeligvis ingen fan av sykling.

Frida: "Kanskje det blir litt mindre slitsomt hvis du prover aa sykle litt fortere?"
Trine: "Det hjelper ikke. Det er som aa lope paa tur naar du kan gaa. Jeg og sykling har rett og slett aldri gatt overens."

Vi ble etter hvert enige om at dersom Trine fikk sykle i sitt eget tempo bakerst - med sin egen vannflaske - skulle hun la vare aa klage. For mye.
Da vi var ferdige med turen kunne Ingrid med store oyne meddele at vi hadde syklet hele 12 km. Kaja og Frida valgte aa ikke kommentere. Til Ingrid's forsvar var det en varm tur.

Neste dag skilte vi lag. Ingrid dro tilbake til Goa og vaare venner Oda og Sigve der, mens Kaja, Trine og Frida tok en sleeper-buss til Mysore, sor i Karnataka. Vi har fatt bekreftet fra Ingrid at hun hadde en humpete tur, men tviler paa at den var verre enn vaar. 12 timer i en buss som bare kjorte paa veier som gjor Muren-veien til himmelen i forhold. 40 % av tiden befant vi oss nok i vektlos tilstand.

Mysore en en svaert behagelig by, ikke for braakete, men ikke hva vi karateriserer som en "liten by". Det bor flere millioner her, men det er rent, litt gront og himmelen synes. Vi dro hit mest for aa se Maharaja-palasset, og har tenkt oss videre ut til Kodagu Region i morgen. Palasset var flott det, men vi ble en attraksjon som konkurrete med palasset etter at Kaja tilbod seg aa ta bilde av noen indiske menn som slet litt. Etter at alle i mils omkrets hadde tatt bilde av henne og Trine begynte vi aa forlange Rs 10 for hvert foto. Vi tjente lite, men de sluttet da ogsaa med fotograferingen.

Vi avsluttet vaart opphold paa palasset med at Kaja bryter ut i en sporadisk dans. NOE stakk henne i oyet. Etter at sviingen og hevelsen ikke ga seg - Frida og Trine sto litt tafatte rundt og visste ikke helt hva de skulle gjore - bestemte vi oss for aa ta en kort tur paa sykehuset. Paa den tiden banket halve hodet til Kaja og hun paasto at oyet sto i brann. Paa sykehuset var de hyggelige nok, men Frida laerte at hun fra naa av skal gaa rundt med kontaktinfo og adresse til alle de andre i reisefolget. Sykehusjournalen til Kaja sier naa at hun er 19 aar og heter Kaja Wold. Ikke saa mye mer. Kaja har faatt noen piller. Vi kom paa nett naa hovedsakelig for aa sjekke hva de gjorde for noe. De ser ufarlige ut, og vi ber Kaja's foreldre forholde seg rolig. Dette gaar nok helt fint. Naa er ikke oyet saa hovent lenger.

Vi maa avslutte vaart innlegg naa, bilder fra baade Hampi og Arambol skal komme saa fort vi klarer.

Skrevet av Frida.