Det var en gang..

De hadde reist langt, og lengre enn langt og enda lenger.. De 3 små, og en lang, var kommet frem til Rajastan. Et sted i rosa, brun, beige og grå. Nå skulle de ut og prøve lykken. Da de var kommet rundt 7 sanddyner og 3 tuktuker kom de til Pushkar. Skreppene var tomme og askeladdene slitne. Endelig hadde de kommet frem til den hellige innsjø, og det skulle bli deilig med en rast. Men innsjøen var tørket ut og de hellige menn var enda skittnere enn før. De tok heller en tekopp og litt cheddarost og koste seg rikelig.

Ferden gikk videre, denne gangen stod det Udaipur på veiskiltet. Jeg fant jeg fant! ..hva fant du? Et palass i en innsjø! nei æsj, kast det. Jeg fant jeg fant! ..hva fant du da? James bond! nei æsj, hva skal du nå med han da? Jeg fant jeg fant! ..hva fant du nåå da? To amrikanste gutter fra NY som vil være med å prøve lykken. Ja, la gå da.

Da de hadde reist i tusen og en natt kom de frem til Jaisalmer. Midt i sanddynene foran dem, høyt på en klippe ruvet slottet i gylden sandstein. Prinsessekamelen Papaya ble reddet og de red ut i ørknenen fra de skumle skurkene som ville selge dem pakketurer og skinnvesker! I 3 lange og i 3 brede levde de i sanddynene og gjemte seg fra forurensning og kuer. Alle 4 mistet sannsynligvis evnen til å føde etter så lang tid på kamelryggen, men de vakre stjernene ledet oss videre. Etter at ørene var fulle av sand var det trygt å reise videre.

En uendelig lang busstur, 19 timer fra ende til annen førte dem til en bløtkake; Taj Mahal. De løp fort rundt, bukket, nikket og beundret i lange baner. Og så var det ut på reisefot igjen. Dette eventyret ender i Delhi. En by de 4 vandrere nå hadde bestemt seg for å tilgi. Men akk og ve, ingen vaffel ble spist på ambassaden, og ingen bomber ble sprengt. Shillingene ble isteden brukt på kaffe og julepynt. De hadde det godt og bestemte seg for å leve lykkelig alle sine dager. Og har de ikke stoppet å kose seg enda, så gjør de det vel fortsatt.